Jeg trenger arbeidslys (også kalt lampe over spisebordet)

De siste eskene er pakket ut. Noe er organisert bort der det skal være, noe er lagret bort og en stor del er kastet. Egentlig ganske godt å få kvittet seg med ting en ikke trenger lengre. Kanskje flere burde flytte fra 200 til 50 kvm? c")

Så, siden eskene er borte, er dagene brått litt "tomme". Det begrenser seg hvor ofte jeg kan surfe på alle stillingsannonsene, tørke støv av vinduskarmen og studere stankelbeinene som flyr opp og ned på yttersiden av vinduene. Jeg har fått tilbake lysten til å drive med litt kreativt igjen, men jeg mangler arbeidslys og enda viktigere - strøm for å få lys. Mangler egentlig strøm til halve stuen. Fungerer jo sånn egentlig, men ikke når jeg har lyst til å drive på med papir og lim ... hmmm

En annen ting jeg burde gjøre, er å komme skikkelig i gang med treningen igjen. Vekten har jo holdt seg veldig stabil (for de som har fått med seg det) - eller egentlig har den vel ruslet enda litt mer ned c") ... og det liker jeg. Lenge siden jeg har kunne brukt disse klesstørrelsene. Str 36 og 38 trodde jeg bare de ultratynne kunne bruke .... nå også meg :-D ... men tilbake til treningspratet. Trine og jeg skal starte på Elixia, der sitter jeg bare og venter på at avtalen med sykkelklubben går i boks - for da kan jeg fryse abonnementet på sommeren uten kostnad :-P

Årskortet på Risenga har vært lite brukt i sommer, egentlig helt siden mine kortisonrunder i vår, i nakken. Der burde det AVGJORT bli en skjerpings. Tror jeg skal inngå en avtale med meg selv. Svømming mandager og torsdager. Torsdager er jeg jo allikevel i hallen pga svømmetreningen til Tuva og Victor. Kan jo like gjerne svømme i 40 minutt sant? Hvis jeg da får med meg Trine på et par timer i uka på Elixia, er jeg jo rimelig dekket :-)

Stavgåingen er noe som liksom ikke "teller" - den er jo bare moro med lydbok på øret.

Da er i alle fall planen for "Stram opp Mona" lagt - derimot er ikke strømmen lagt ennå. Fader altså. Når blir det gjort da?

Til neste gang - ta vare på deg selv!
Life is not measured by the number of breaths we take, but by the moments that take our breath away.